Jobb... og "frierier"

Jeg jobber i matbutikk, og der møter man jo mange mennesker i løpet av en dag.
Faste kunder er jo ofte innom, og etterhvert føler jeg nesten et bekjentskap til noen av dem. Men bare overfladisk, som et nikk i tillegg til hei og et smil, for å vise at jeg gjenkjenner dem.

Plutselig blir det litt mer itenst, som lange blikk fra kundene, fårete glis og overdrevent blunking. Jeg trodde det var inbilning, og latet som ingenting. Helt til spesielt en polakk var veldig påtrengende. Han tok tak i hånda mi og klemte den hver gang jeg gav han vekslepenger tilbake. Det var rett og slett ubehagelig og ekkelt, og det gjentok seg flere ganger.

Her om torsdagen kom han tillbake i butikken igjen, og handler som vanlig x antall med grønne øl og billig kneipbrød. I tillegg hadde han to store poser med sjokoladekjeks, og jeg scannet de igjennom kassa. Han begynner å bable på polsk, før han tar tak i den ene posen med kjeks, og legger i fanget mitt. Jeg viste han med kroppsspråket at jeg hadde scannet den også, og sendte den videre igjen på rullebåndet. Igjen løftet han opp posen og la den i fanget mitt. Jaha? Jeg skulle få den?

Flau som jeg blir rødmer jeg, takker pent og setter fra meg posen i kassa. Og angrer i samme sekund på at jeg tok imot.

_______________________

Dagen etter jobbet jeg litt ute i butikken, satte inn litt varer osv. helt til jeg blir avbrutt av "avisgutten". Det er en gutt som er innom butikken daglig for å levere en avis til oss som vi skal selge. Ettersom jeg så han nesten hver dag, smilte jeg jo og hilste på han. Han hadde tydeligvis tolket det på en litt annen måte, og leverte meg like så gjerne et brev. Fordi han ikke kunne norsk så bra.

I brevet stod det at jeg var høydepunktet i dagen hans, han skrev at han følte det var noe spesielt med oss to, og at man måtte ta vare på disse øyeblikkene. Derfor ville han gjerne bli bedre kjent med meg. Øøøøøh. Hva skal jeg si til noe sånt?

Aldri før har jeg fått kjærlighetsbrev, det var jo bare noe av det søteste i hele verden.. Men han var jo så absolutt ikke min type at all.

Sukk og snufs, hvorfor gjør ikke min drømmeprins sånne søøøøte ting? Hvor er han?