Hormon-prevansjon

Jaaa... har frem til nå gått på p-piller hvor jeg kan styre mensen selv, og det har vært ypperlig. Men jeg har hele tiden hatt ett problem, jeg glemmer rett og slett å ta pilla. Dermed har jeg ikke vært sikker, og har ett par ganger vært nesten sikker på at jeg var gravid. Noe jeg heldigvis ikke var.

Men uansett - jeg kom frem til den konklusjonen at jeg burde skaffe meg ett alternativ til p-pilla. Jeg har sett på både p-plaster, p-sprøyte, spiral og p-stav. Minipille er jo noe av det samme, så det var utelukket. Spiral var også utelukket, ettersom det bare er å anbefale etter at man har fått barn. P-sprøyte er ikke å anbefale før man er 18, og helst ikke som ung ettersom man kan få beinskørhet.

Da var det to ting igjen, p-plaster og p-stav. Og ettersom p-plaster må byttes hver 3 uke, kan jeg komme til å glemme dette også.. Så valget falt ganske enkelt på p-stav. En stang som skal tres inn på innsiden av overarmen min. Med sprøyte. Jippi. Og uten bedøvelse!

Nå skal det sies at staven er ganske lang, og på bredde med en fyrstikk. Men jeg bed tenna sammen, og håpet på det beste. Noe jeg tror var en god ide, ettersom legen står der forvirret og stresset, og leste bruksanvisningen mens han han hadde en kjempe nål stikkende langt inni armen min.

Ett par minutter før, trasket vi inn på legekontoret med den lange sprøyta, og han betror seg at han faktisk er ganske redd. Fint, det hjelper jo å høre. Dessuten kom vi i spisepausen hans, noe som gjorde han stresset. Jeg skulle jo ikke betale noe, så han måtte ta det i pausen sin.

Men jeg overlevde, til tross for at legen midt under hele seansen blant sprøyter, redde mammaer og bruksanvisninger meddeler meg at jeg er en tøff jente. En virkelig viking. Pøh. Jeg som holdt på å bite av meg tunga, så vondt som jeg hadde det. Men det sa jeg ikke til noen da. For når en voksen mann forteller meg at jeg er tøff, når han selv var redd - må jeg jo bare holde maska.